Den norske EU-debatten har et problem. Den handler nesten alltid om medlemskap. Ja eller nei. Inn eller ut. Det er feil spørsmål.
Norge er allerede tettere integrert i EU enn de fleste nordmenn er klar over. EØS-avtalen gir oss tilgang til det indre marked, men ikke en stol ved bordet. Vi importerer regler vi ikke har stemt over, vi betaler inn til fond vi ikke styrer, vi sitter utenfor rommet der beslutningene fattes, men lever med konsekvensene av dem.
EØS er en pragmatisk løsning på et genuint dilemma: Norge er for lite til å klare seg uten tett integrasjon med Europa og samtidig for selvbevisst til å gi fra seg suverenitet formelt. Avtalen løser begge problemene ved korsveien.
Halvveis løsninger har kostnader. Den mest undervurderte er ikke økonomisk, men politisk. Norske politikere kan ikke ta æren for politikk de er med på å forme, fordi den formelt sett kommer fra Brussel. Og de kan ikke ta ansvar for politikk de ikke liker, fordi de ikke hadde stemmerett. Resultatet er en ansvarspulverisering som sjelden diskuteres åpent. Ukraina-krigen har gjort dette mer synlig. EU har brukt krisen til å bygge en mer samkjørt forsvarspolitikk, energipolitikk og industripolitikk. Norge er med på noe av det gjennom bilaterale avtaler og NATO, men ikke i sin helhet. Vi plukker og velger fra utsiden.
Spørsmålet er ikke om Norge bør melde seg inn i EU. Det spørsmålet er avgjort. Spørsmålet er om EØS fortsatt er den riktige rammen eller om vi har vokst oss inn i en avtale som begrenser handlefriheten vår på områder vi burde bestemme selv. Migrasjonspolitikk er det tydeligste eksempelet. Norge har håndtert flyktningsituasjonen annerledes enn Sverige og Danmark, med ulike resultater. Likevel er vi bundet av felles europeiske rammer som ikke alltid er i tråd med norske prioriteringer.
Et nordisk alternativ diskuteres sjelden seriøst, men fortjener det. Sammen med Sverige, Danmark og Finland deler Norge verdier, historikk og sikkerhetspolitiske interesser på en måte som er mer dyptgripende enn det som binder Oslo til Budapest gjennom EU. Et tettere nordisk militært og økonomisk samarbeid ville gi mer reell innflytelse enn en avtale der vi tar imot regler vi ikke har vært med på å utforme.